Glad utapå, trist inni....

Hva er det jeg har rota meg borti?? Hele helga har jeg gått og deppa og følt meg så totalt utenfor resten av omverden.... Vil helst sitte alene, men samtidig ha noen der. Hvorfor skal det alltid være sånn? Hvorfor skal alt være så vanskelig?

Humøret steg noen hakk i går kveld da. Var på bursdag til min 11 år gamle kusine, det var veldig koselig å se alle igjen.

På fredag var jeg, Karen og Aslaug på orakelfest! Det var artig, men neste gang skal vi lese reiseruta litt bedre, eller hva sier dere jenter...?

I morgen skal jeg i barnehagen igjen, det blir bra. Der går det ikke an å være deppa, ungene får humøret ditt opp uansett! Når det kommer en liten gutt og kaster seg inn i armene dine og vil sitte på fanget går det ikke an å la være å trekke på smilebåndet og for en stund er alt bra og tankene er et annet sted!