torsdag 22. mai 2008

Rart...

Nå er hodet fullt og alt er litt rart.. Etter å ha sett eksen for første gang siden det ble slutt har jeg lyst til å krype inn i et hjørne å være for meg selv. Skrike litt eller noe annet som kan ordne opp sånn at jeg slipper å være så forvirra... Egentlig er jeg litt redd...

Er virkelig vanskelig å være venn med deg..!
Men var hyggelig å se deg og du er så snill mot meg..
Følelsene er alikevel blandet og magen krøller seg litt..
Jeg prøver virkelig, men jeg klarer ikke strekke meg dit helt ennå, fremdeles litt for langt..

3 kommentarer:

Anonym sa...

vakre... charlie..jenta mi..
det ordner seg...
ting tar litt tid..

love you! <3

Anonym sa...

Gi deg selv litt tidgullet. Men det er skikkelig merkelig å møte x’er første gang etter at det ble slutt, en vet liksom ikke åssen en skal være mot han lenger.. Da jeg møtte Håkon igjen etter at det var slutt gråt han som en unge og jeg var bare fjern (dagen etter at jeg fikk vite at mamma og pappa skulle skilles). Men kryp sammen i fosterstilling i et hjørne, utrolig hvor mye det hjelper

Charlotte sa...

Takk Karen, det er gode ord som hjelper! Rart hvor godt det er å bare gjemme seg i et hjørne, man forsvinner liksom litt.. Bitene faller vel sakte og forsiktig på plass..